Det handler ikke bare om en ytre reise

Av: Kenneth Bareksten, lektor, litteraturviter og motorsyklist

Jeg skjønner ikke hvorfor noen frivillig utsetter seg for dødsfare, sa en kamerat til meg i sommer. Han pekte på motorsykkelen jeg kjøpte noen måneder tidligere. Jeg har forsøkt å rekruttere ham med på to hjul, men han er for opphengt i statistikken. Selv om han har rett i at ulykker på MC representerer en større fare, ta han likevel feil i hva dette egentlig handler om. Motorsykkelkjøring er nemlig noe mer enn å bare kjøre, og det vi lærer på veien kan benyttes i alle deler av livet.

Vi reiser på ytre og indre veier

Å bli en motorsyklist krever en endring i hvordan vi tenker. For det første handler det ikke om å komme seg fortest mulig fra A til B, noe jeg brukte tid på å omstille meg etter. Motorveier er dessuten kjedelige og til tider ubehagelige på salen, i tillegg til at bilister ikke alltid oppmerksomme. For det andre er det færre hjul på asfalten, og dermed halvparten av veigrepet som i en bil. Det gjør oss mer utsatt for alvorlige konsekvenser. På en merkelig måte er det nettopp dette elementet av fare som utvider kjøreopplevelsen.

Å kjøre motorsykkel handler nemlig om mer enn en ytre reise. Det handler om å finne flytsonen, der du sitter stille og samtidig beveger deg fremover. Du er i en tilstand av hyperberedskap, samtidig som tankene vandrer med landskapet som bølger forbi deg. Du er totalt oppmerksom på vær, vind, lukt og underlaget du kjører på. Og selv om du er klar over farene rundt deg, er du likevel helt rolig. Det handler om å være fullstendig til stede i øyeblikket, det mange psykologer kaller mindfulness.

Mindfulness handler om å være til stede uten å dømme. Det innebærer å observere tanker, følelser og sanseinntrykk med en aksepterende holdning. Når man kjører motorsykkel, må man fokusere fullt på veien, være oppmerksom på alt rundt seg og samtidig kjenne på kroppens bevegelser. Dette skaper en følelse av tilstedeværelse som mange opplever som meditativ og harmonisk. Det er da vi går fra en ytre til en indre reise.

Den indre reisen

Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel er en tittel på en bok av Robert M. Pirsig. Jeg leste den før jeg hadde tatt lappen på sykkel, og forsatt bare drømte om livet på veien. Det er en filosofisk roman som kombinerer en reiseskildring med dypere refleksjoner over livet, teknologi og menneskelig forståelse. Boka er både en selvbiografi og en eksistensiell tankereise som skildrer forfatterens ferd på motorsykkel med sønnen sin gjennom USA.

De eksistensielle temaene handler om det han kaller klassisk og romantisk tenkning. Der klassisk tenkning representerer logisk analyse og teknisk forståelse, refererer romantisk tenkning til opplevelser og følelser. Pirsig mener at balansen mellom disse tenkemåtene er grunnleggende for å oppnå en dypere forståelse av verden og livet. Å sitte på en motorsykkel er nettopp en av metodene for å oppnå denne forståelsen.

Pirsig bruker vedlikehold av motorsykkelen som en metafor for livet. Det har en praktisk side som krever at vi får møkk under neglene for å forstå hvordan ting fungerer. Men det handler det også om å utforske hva som gir livet kvalitet, og hvordan vi verdsetter ulike deler av det. Han utfordrer oss til å tenke over forholdet vårt til teknologi, hvordan vi finner mening, og hvordan vi kan balansere den rasjonelle og intuitive siden av oss selv for å skape harmoni.

Å sette vekk problemene

Å vedlikeholde sykkelen er en forlengelse av den ytre turen. Ved å håndtere problemene selv, blir reparasjonene en viktig del av det å være motorsyklist. Dette arbeidet skaper en dypere forbindelse til sykkelen, en følelse av eierskap og mestring. Å sette bort dette fjerner noe av tilknytningen, og man mister kontakten med den klassiske tenkningen Pirsig beskriver. I tillegg er det veldig kjedelig å bli stående på veiskulderen uten den minste anelse om hvorfor (dritt)sykkelen nå bestemte seg for å stoppe.

Å ta den enkleste løsningen har en større innvirkning. Når vi velger snarveier, frarøver vi oss selv muligheten til å lære og vokse. Ved å møte motstand og løse problemer på egen hånd, utvikler vi nye perspektiver og ferdigheter. Dette er en viktig del av personlig vekst og innsikt, som tålmodighet og problemløsing. Pirsig understreker at vi ikke bør unngå disse utfordringene, fordi det er nettopp her vi utvider vår forståelse av verden.

G. W. F. Hegel, en filosof fra noen hundre år tilbake, snakket om noe lignende. Han kalte det en «dialektisk modell» med tre trinn: tese, antitese, og syntese. Kort sagt handler dette om å løse problemer ved å møte motsetninger. Når vi overfører dette til mekkeplassen, betyr det at vi må forstå problemene, møte utfordringene, og finne løsninger som gir oss noe mer. På denne måten blir motorsykkelvedlikehold ikke bare nyttig for sykkelen, men også for vår egen utvikling som mennesker.

Statistikk etter øyet som ser

Statistikk kan brukes på flere måter. Den kan belyse mønstre i store datamengder og på den måten gjøre det enklere å sette inn tiltak. Den kan også gi gale svar. Når mediene skriver om nok en dødsulykke på MC, får man et inntrykk av dette skjer konstant og at det er kun villmenn som uvettig risikerer eget og andres liv. Villmenn i trafikken finnes dessverre, på to og fire hjul, men i dette tilfellet dreier seg om hvordan vi tolker fakta og tall. Det kan være lett å havne i ulike tankefeller og logiske feilslutninger.

I 2011 ga psykologen Daniel Kahneman ut Tenke fort eller langsomt. Boka tar for seg hvordan vi mennesker har en tendens til å gjøre ulike tankefeil basert på måten vi tenker på. Kahneman beskriver to ulike måter å tenke på: system 1 og system 2. Disse to systemene påvirker hvordan vi tar beslutninger og hvilke feil vi gjør. For eksempel hvis avisa skriver at Golden Retrievere oftest er involvert i bittskader, betyr ikke det at rasen er farligst, men heller at det er den mest populære hunden i Norge og dermed flest av den.

System 1 er vår raske, intuitive tenkning som baseres på instinkter og erfaring. «Jeg har selv sett konsekvensene av en MC-ulykke, det er nok for meg», sa kompisen min. System 2 er den langsomme, analytiske resonneringen som krever bevisst fokus. Vi bruker dette når vi tar krevende beslutninger, som å løse matematiske problemer eller planlegge en motorsykkeltur i detalj. Problemet er at system 2 er krevende, så vi faller ofte tilbake til system 1 og tar ting på sparket.

Motorsykkelkjøring har en innvirkning på livet

Jeg er en fersk sjåfør. Jeg har måttet bli over femti før jeg fikk en EVO-maskin mellom beina. Motorsykkelkjøringa har åpnet opp et indre landskap jeg ikke visste om, og dette har skapt en personlig vekst jeg ikke ville funnet på en annen måte. Å navigere gjennom både smale veier og åpne landskap har lært meg å sette pris på øyeblikkets flyt og det å være fullstendig til stede.

Det har også hjulpet meg å bli mer komfortabel med risiko, noe som er overført til hvordan jeg møter utfordringer i hverdagen. Opplevelsen forener den klassiske tenkningen om planlegging og teknisk forståelse med en mer romantisk følelse av frihet og spontanitet. På sykkelen finner jeg en balanse mellom kontroll og å slippe kontrollen – altså mellom analytisk tankegang og ren opplevelse.