Leder av sentralstyret, Odd Terje Døvik, kommenterer
For noen dager siden meldte MC24-7.no om «uro i egne rekker før NMCUs årsmøte». Saken ble presentert som en «nyhet», hvilket det ikke er. Bortsett fra at redaktøren av MC24-7.no, Rolf Wilhelm Marthinsen, har funnet et par ekstra sannhetsvitner for å underbygge sin sak er dette i realiteten bare en reprise fra 2020. Da stod Marthinsen sammen med Morten Thoresen (en av dem som «fortsatt ønsker å redde NMCU») bak en kampanje med samme siktemål som årets utgave, nemlig å få undertegnede fjernet som leder av NMCUs sentralstyre. Thoresens opptreden under årsmøtet i 2020 betegnes av en kommentar på MC24-7.no som «komisk/useriøs», og førte uansett ikke fram. Under årsmøtet i 2021 glimret han med sitt fravær, men mye tyder nå på at han sammen med sine medsammensvorne forbereder et nytt frontalangrep på meg og min person.
Ifølge Morten Thoresen mangler jeg nemlig «vesentlige samarbeidsevner» og har gjort meg upopulær på flere arenaer. Derfor trenger NMCU «sårt» en ny leder. Og ifølge Marthinsen har jeg slett ikke levert på løftet fra 2017 om å doble antall medlemmer og gjøre NMCU mer synlig.
Marthinsen skal ha honnør for at han bringer kritikken av meg ut i åpent lende, og ikke skjuler seg i en lukket Facebook-gruppe, slik Thoresen gjør. Men bortsett fra det er ikke det journalistiske arbeidet særlig imponerende. Her finnes det verken kildekritikk eller kritiske spørsmål til de som uttaler seg. Påstander får stå uimotsagt, og rene løgner blir gjentatt. Opplysningen om at nettstedet drives i tråd med «Vær Varsom»- og «Redaktørplakaten» framstår følgelig som lite troverdig.
Jeg har f.eks. aldri lovet en dobling av NMCUs medlemstall. På årsmøtet i 2017 sa jeg derimot at hvis alle eksisterende medlemmer av NMCU vervet bare ett nytt medlem hver seg, så ville medlemstallet bli fordoblet, og nærme seg 20 000. Det var det samme årsmøtet som gav sentralstyret fullmakt til å iverksette en storstilt vervekampanje som nettopp skulle bidra til dette. At vervekampanjen ikke ga de ønskede resultater er vi alle enige om. Det er et tankekors at selv ikke utsikten til å vinne en sprett ny motorsykkel var nok til å «mobilisere massene», men å gi meg personlig skylden for det blir bare for dumt. Vi fulgte opp et enstemmig årsmøtevedtak, og hver og en av oss i sentralstyret vervet langt flere enn vår andel skulle tilsi. Kanskje Marthinsen skulle sjekket hvor mange som ble vervet av de som nå presenterer seg som NMCUs redningsmenn og -kvinner?
Som bevis på samarbeidsproblemene med sentralstyret har Marthinsen fått tak i referatet fra kretsårsmøtet i Aust-Agder. Der har hele kretsstyret valgt å trekke seg, blant annet fordi de har liten tillit til sentralstyrets leder og ellers synes å ha gitt opp samarbeidet med MC-klubbene i distriktet.
Bakgrunnen for det siste er at Aust-Agder NMCU i 2019 trakk seg fra styret i det såkalte «Vårsleppet» fordi det også hadde representanter fra en 1%-klubb. NMCUs politikk overfor 1%-klubbene er velkjent, og ble utformet mens Morten Hansen var generalsekretær (noe redaktør Marthinsen selvsagt vet fra sin tid som medarbeider ved NMCU-sekretariatet). Kretsstyret i Aust-Agder handlet derfor riktig da de trakk seg fra Vårslepp-styret, men hvorfor i all verden skal jeg og sentralstyret få skylden for problemene dette har medført? Og hva har dette å gjøre med at sentralstyret angivelig skal være vanskelig å samarbeide med?
Dersom redaktør Marthinsen hadde vært interessert i komme til bunns i saken burde han for det første stilt noen kritiske spørsmål til kretsstyret i Aust-Agder, og kanskje fått noen eksempler på samarbeidsproblemene. Dernest kunne han tatt en ringerunde til de andre NMCU-kretsene og hørt om de hadde samme erfaring og opplevelse. Eventuelt kunne han lest seg opp på referatene fra de øvrige kretsenes årsmøter, som ikke melder om særskilte samarbeidsproblemer.
Og så kunne han gitt meg anledning til «samtidig imøtegåelse» som det heter i Vær Varsom-plakaten. Redaktør Marthinsen vil selvsagt hevde at jeg har fått slik anledning, men det er feil. Derimot fikk jeg for noen dager siden en mail (som er korrekt gjengitt i artikkelen på MC24-7.no):
-Kildene som har henvendt seg til vår redaksjon melder alle om samarbeidsproblemer med sentralstyret. Har du en kommentar til det? Hilsen Rolf
Hvordan skal man kunne kommentere en så generell og ubegrunnet påstand? Ingenting om hvem som kommer med anklagene, eller hva de går ut på. Bare at det åpenbart er snakk om flere kilder (han sier «kildene» i flertall) og at «alle» melder om samarbeidsproblemer.
Som journalistisk arbeid står dette til stryk, for nå vet vi at det dreier seg om én enkelt kilde, og at «alle» er de 5 medlemmene av kretsstyret i Aust-Agder, der et årsmøte med 2-to deltagere foruten kretsstyret selv besluttet å legge kretsen ned. Og der verken redaktør Marthinsen eller avgått kretsleder Helgesen har maktet å forklare hva samarbeidsproblemene eventuelt skulle handle om.
Vi kan vel slå fast at Marthinsens påstander hadde stått seg bedre om kildematerialet hadde vært noe mer omfangsrikt…
Det varslede benkeforslaget fortjener også en kommentar. Et benkeforslag er ifølge Store norske leksikon et «forslag som stilles under debatten om en sak» (det er leksikonet, ikke jeg, som uthever «under»).
Benkeforslaget som Eli Johanne Stene varsler er derfor ikke noe benkeforslag, men derimot en direkte mistillit til det arbeidet NMCUs valgkomite har utført siden forrige årsmøte. I tillegg er det et uttrykk for en organisasjonsmessig ukultur. Det er helt i orden å være uenig med valgkomiteens innstilling. Og man må gjerne gjøre forberedelser til å fremme andre forslag. Men å gå ut offentlig 2-3 uker før et årsmøte, og lansere et motforslag og argumentere for det, det er ikke en organisasjon som snart skal feire 50-års jubileum verdig.
Når Eli Johanne Stene likevel velger å gjøre det, og fremmer Bente-Irene Finseth som kandidat til ledervervet, må det være lov å undres en smule. For det er helt korrekt at Bente-Irene har meningers mot og et varmt og vinnende vesen. Og at hun er drivende dyktig. Det vet jeg etter å ha sittet sammen med henne i sentralstyret i over fire år. I disse fire årene, og i årene før det (Bente-Irene har sittet i sentralstyret siden 2013), har hun vært med på alle viktige avgjørelser, alle veivalg, alle ansettelser, alle politiske beslutninger. Gjennom flere år har hun som kasserer arbeidet med budsjetter og regnskap – og økende underskudd. Gjennom flere år har hun sammen med oss andre sett medlemstallene synke, og sammen med oss andre forsøkt å knekke koden som kunne bryte trenden. Uten at noen av oss har lykkes.
Jeg har stor respekt for Bente-Irene, og vil ikke si et skjevt ord om hennes kvalifikasjoner. Men jeg er litt spent på hva det er hun nå har oppdaget, og som skal bidra til å snu en utvikling hun selv har vært med å administrere gjennom mange år.
Den dimensjonen kunne kanskje også fortjent et oppfølgende spørsmål eller to, herr redaktør Marthinsen?
Tillater meg til sist et spørsmål: Hva vet Morten Thoresen om min lederstil og mine samarbeidsevner – eventuelt mangel på sådanne? Ingenting. Inntil for to år siden visste jeg ikke hvem Morten Thoresen var. Vi har aldri hatt noe som helst med hverandre å gjøre. Nada. Null. Niks. Ikke desto mindre synes han å vite alt om meg, og min mangel på det meste som trengs for å lede NMCUs sentralstyre, eller hva det nå skulle være jeg ble satt til å lede. Det hadde vært interessant og visst litt mer om hva Thoresen bygger sine konklusjoner på. Kanskje redaksjonen i MC24-7.no kan hjelpe her også?
—
PS: Redaktør Marthinsen har ikke besvart mitt spørsmål om han er tilsluttet Presseforbundet eller Redaktørforeningen. Er han det kan han innklages for Pressens Faglige Utvalg; er han det ikke blir henvisningen til Vær Varsom- og Redaktørplakaten meningsløst selvskryt.